Favoritter

Som det står, på denne siden vil jeg gi en liten presentasjon av bøker som på sitt vis har gjort seg så bemerket at den vurderes som favoritt.

Jeg husker ikke hvor gammel jeg var. Det kan ha vært på ungdomsskolen. Og jeg lå rett ut med en av de styggeste influensaene jeg har hatt. Bare bronkitten i 2003 tror jeg kommer på høyde. Selvfølgelig orka jeg ikke ligge oppreist, langt mindre løfte ei bok. Redninga den gangen ble Hvite niggere på lydbok. Samtidig som den holdt på å ta livet av meg når hostekule ble latterkule, og omvendt.

Av andre bøker å trekke frem fra opp gjennom tidene kommer jeg ikke utenom Knut Hamsun og Sult. Ikke bare fordi det var bestefar som introduserte meg for Hamsun, men fordi boken gjorde såpass inntrykk på 14-15 år gamle meg at jeg føler det på nøyaktig samme måte fremdeles når jeg ender opp med å bla i den.

Mange har lest mer fantasy enn meg, men Wheel of time har jeg fulgt siden ungdommen til siste bok. Robert Jordans univers er et av de mest helhetlige litterære prosjekt jeg har funnet i litteraturen, og Brandon Sandersons avslutning av serien etter Jordans bortgang er så nært Jordans prosjekt som noen annen kunne fått det.
For noe yngre lesere kan både Philip Pullmans trilogi (lest i 2014) trekkes frem, sammen med Tone Almhjells Vindeltorn.

På denne siden passer det også godt å trekke frem de bøkene jeg anser som best fra alle titlene oppsummert fra tidligere år. Som hovedregel vil jeg plukke ut de tre beste. Noe som kan bli en prøvelse.
Det starter vanskelig å velge pallen allerede i 2014. Likevel er det selvsagt at en av plassene tildeles Siri Pettersen og Hirka med Odinsbarn. Norsk fantasy kan vi aldri få nok. I alle fall ikke av dette kaliberet. Passer for fjortis så vel som førtis, i det minste hva konkret alder angår. Den andre plassen bekles også sjangermessig av fantasy. A memory of light.
Så blir det vanskelig å velge, men den tredje tror jeg The one plus one vinner på overraskelsesmomentet. Jeg begynte på den i mangel av noe annet, og leste den like fort som jeg leser krim. Det er spesielt Moyes’ karakterer, helheten og skildringene av disse jeg bet meg merke i.

2015 var et artig år. Jeg begynte som vikar på kombinasjonsbibliotek og måtte forholde meg mer til barne- og ungdomslitteratur enn jeg hadde gjort på lenge. Noe som reflekteres litt i leselista.
Likevel er det bok for voksne jeg velger å nevne først. Jeg er Pilegrim av Terry Hayes. Det er lenge siden jeg har lest en så helstøpt og smart spenningsroman, som i tillegg spiller på flere følelser enn snitt av sjangeren klarer.
De neste bøkene er ungdomsbøker. John Greens popularitet ville ingen ende ta. Så jeg måtte sjekke hva det dreide seg om. Looking for Alaska trekker deg på kameratslig vis inn, før den griper tak i deg og endevender deg. Det gjør for så vidt også neste bok ut. I morgen er alt mørkt – Brages historie. Dette er en tankevekker av en bok for flere enn bare ungdommen, og jeg kan ikke vente til tredje og siste bok kommer i høst.

Speak your mind

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s