LEST: Så lenge himmelen er over jorda – Levi Henriksen

Så lenge himmelen er over jorda
SÅ LENGE HIMMELEN
ER OVER JORDA
Levi Henriksen

Cappelen Damm
2016
224 sider. Norsk
E-bibliotekbok

Godt gjort er bedre enn godt sagt
«Ja vel? En ny bok om en ungdom med en fot på dødens dørstokk grunnet sykdom?» er omtrent det jeg tenkte når jeg første gang fikk med meg denne utgivelsen. Likevel ble nysgjerrigheten pirret i en Norlibutikk hvor boken hadde fått «magebånd» og omtalen «Hvis du likte Faen ta skjebnen, vil du elske denne.»
Etter jeg hadde lest ferdig et par andre bøker og rullet nedover lista på Ebokbib, kom jeg over «Så lenge himmelen er over jorda». Ettersom det var venteliste, kunne jeg jo like gjerne stå på den og lese noe annet i mellomtiden.

I Så lenge himmelen er over jorda (SLHEOJ om vi skal følge trenden etter TFIOS) møter vi Ruben, forkortet Rube så det nesten rimer på dude. Ruben er 16. Han kan ha sex på lovlig vis, kjøpe øl i Danmark og øvelseskjøre. Samtidig kommer ikke Ruben til å oppleve presset foran oppkjøring. Han er syk, og hørte en gang en lege fortelle foreldrene at han sannsynligvis ikke kom til å leve til 18.

Tilsynelatende har Ruben innfunnet seg med sin skjebne. Han tenker på foreldrene og brorens fremtid. For sin egen del har han en heller beskjeden bucket list. Han tar sin avdøde bestefars savn etter mysterium på alvor, er oppslukt av mirakelhistorier, og det er selvfølgelig ei jente i bildet.

Jeg digget Looking for Alaska, Paper Towns og An abundance of Katherines, mens The fault in our stars ikke rakk helt opp dit. Så lenge himmelen er over jorda tar seg forbi TFIOS uten å anstrenge seg.
Levi Henriksen er en jordnær forteller med til tider underfundige observasjoner, og særegenheter som å gi plass til Phil Ochs (sjekk Spotify, folkens!) og gode begrep jeg trodde var avgått slik bilsakkyndige gjorde en gang etter 1994.
Det lille persongalleriet er ryddig orkestrert og bærer fortellingen godt gjennom de få dagene vi deler med dem.

Ruben, lillebroren og Alona, samt episoder og større linjer skaper en kombinert følelse av Faen ta skjebnen, Papirbyer og Hvem er du, Alaska? uten at det er mer åpenbar kopiering enn John Green selv har gjort av sine egne bøker.

Godt gjort er bedre enn godt sagt, og på særdeles behagelig tilfredstillende vis.


BOKLIGNINGER til denne
John Green, uten tvil.
Ruben og Alona, samtidig alene og sammen, gir assosiasjoner til både Margo, Alaska og Quentin.
Søk av readalikes på Paper Towns trekker bl.a frem kjente titler som Mosquitoland og We were liars, og interessante titler som «Let’s get lost», Adi Alsaid; «Being Henry David», Cal Armistead og «Don’t stop now», Julie Halpern.

Advertisements

One comment

Speak your mind

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s