LEST: DEN SISTE VIKINGKONGEN, Krigens læregutt – Jan Ove Ekeberg

DEN SISTE VIKINGKONGEN
Krigens læregutt
– Jan Ove Ekeberg

Gyldendal
2016
368 sider, norsk
Bibliotekbok i e-form

Begynnelsen på noe stort, et dyktig tilskudd til et allerede flott forfatterskap

Vårt eget lands historie er rik, rikere enn vi til daglig tenker over. Selv om det ikke blir funnet et Oseberg annethvert år, ligger det likevel spor og tegn fra fortidens fotefar igjen langs det langstrakte land. Når forfattere trekker meg hundrevis, eller tusen, år tilbake i tid, vekkes interessen min gang på gang og jeg kjenner jeg burde være mer opptatt av temaet også når jeg ikke gripes av leselysten i romanhyllene.

DEN SISTE VIKINGKONGEN – Krigens læregutt tar oss med til Ringerike hvor Olav Haraldsson (den Heilage) vokste opp hos moren Åsta Gudbrandsdatter og stefaren Sigurd Syr, som igjen fikk blant andre Harald Sigurdsson (Hardråde).

Boken følger Harald som oppsetsig og uregjerlig tenåring i tiden fra Olav taper makten og forlater landet, til de gjenforenes i øst og vender tilbake til Midt-Norge hvor den velkjente slaget står på Stiklestad.
Ekeberg har en fortellerstemme klassisk for sjangeren som legger vekt på detaljer de riktige stedene, den utbrodrer ikke unødig i en maksimalistisk møblering, men skildrer og fargelegger på elegant vis mens snevet av historielærdom trenger gjennom fiksjonens dekke og vekker interesse for tidens faktiske forhold.

Med tidslinjen i vurdering, går det heller ikke an å klage på at boken er for kort når leseopplevelsen skulle vart så mye lenger. Likevel en personlig kjepphest må jeg trekke frem; jeg vet begge deler er tillatt, men kan vi nå ikke en gang for alle bli enige om at det på norsk heter kyr. Ikke kuer.

Etter suksessen med trilogien I Sverdets tid og begynnelsen med Krigens læregutt, er det god grunn til å se fremover mot fortsettelsen av DEN SISTE VIKINGKONGEN.

---

BOKLIGNINGER til DEN SISTE VIKINGKONGEN
Ekebergs forrige trilogi om birkebeinerkongen Sigurd har samme fortellerstemme og bakteppe av fakta. Virkelig god lesing.

Bøkene om Arn av Jan Guillou kunne nesten vært søsken av Ekebergs påbegynte vikingtrilogi.