2015 – en oppsummering

Før en gyver løs på det nye året, er det på tide å gjøre unna den nesten obligatoriske oppsummeringen for året som har gått. Med bakgrunn i innlegget jeg skrev om de første utgivelsene i 2015, er det mest overraskende hvor få av den nyeste litteraturen jeg rakk over.
2015 endte totalt opp i 44 bøker, så langt jeg har oversikt. Ni av disse er Jørn Lier Horsts CLUE nr. 4 til 7, Angie Sages fire første om Septimus Heap og Alice i eventyrland. Alle lest som nattabøker.
Jeg har lest adskillige flere bøker i kategorien ung voksen. Det ble brått på tide å stifte bekjentskap med John Greens forfatterskap når Paper Towns rullet gjennom kinosaler verden rundt.

Fortsatt leser jeg en del fantastisk litteratur. Både i 2014 og i fjor var en fjerdedel av bøkene fantasy. Seks av 24 i forfjor, og elleve av 44 i fjor. Fem av bøkene i fjor finnes igjen blant nattahistoriene. I tillegg måtte jeg gjennom Luridiumstyven etter all oppmerksomhet den fikk. Ravneringene startet året og fikk nesten æren av å avslutte det.
Når jeg ser tilbake på 2015 og skal plukke ut leseropplevelsene jeg husker aller best, håper jeg det blir et like godt leseår i 2016. Råta overrasket på flere måter, kanskje aller mest med at den ikke bare ble et intermezzo, men som en sterk og god nummer to i en trilogi.
Jeg er Pilegrim (Terry Hayes) må være 2015s store pageturner for min del. Jeg visste ikke hva jeg gikk til, og oppdaget først etterpå at jeg hadde lest nærmere 800 sider på en mobilskjerm. Alex av Pierre Lemaitre kommer på en god andreplass som pageturner.

2015 står tilbake som året jeg utvidet horisonten og faktisk oppdaget ung voksen; Looking for Alaska henger fortsatt igjen hos meg, som et hull i magen. 2015 var året jeg leste en såkalt løkkeskriftroman og koste meg i Den glemte hagen. Og jeg oppdaget sci-fi gjennom Old man’s war av John Scalzi. Jeg må også trekke frem I morgen er alt mørkt, spesielt Brages historie som enda et av høydepunktene. Mens Vingebelastning ble en skuffelse etter Flatlands strålende debut og påfølgende bøker i trilogien hun høstet så mye velfortjent skryt for.

Den tydeligste observasjonen ut fra mine leselister, 2014 så vel som fjorårets, er at ikke bare binge-watcher jeg tv-serier. Jeg kan like gjerne binge-lese bøker, slik jeg gjorde med John Greens bøker sommeren som gikk, eller når jeg leste Lahlums forrige tre utgivelser før jeg tillot meg å følge K2 til Sørlandet.

Serier eller ei, jeg har enda bøker igjen som står her og venter på meg.

Advertisements

One comment

Speak your mind

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s