LEST: Rød dronning – Victoria Aveyard

cover :røddronningRød dronning
Victoria Aveyard

forlag: Cappelen Damm
utgitt: 2015
427 s. Norsk
Uventet forhåndseksemplar

Det er slett ikke meningen at Bok&Biff skal fremstå som en reklamekanal for Cappelen Damm. Tilfeldighetene har villet det slik at de faktisk har gitt ut de tre siste bøkene jeg har lest. På en uke. Det går fort for seg om dagen, og det tar ikke slutt enda.

Debutboken til Victora Aveyard solgt seg inn på NY Times’ bestselgerliste for YA, og det ser ut som Universal mente alvor når de plukket opp filmrettighetene. Bok to i trilogien kommer ut 9. februar 2016 på andre siden av dammen, så får vi se om den også dukker opp i vårkatalogen her hjemme.

Dystopi er brukt til å beskrive boken mange steder, det har kanskje smittet av fra den massive bølgen som har skylt gjennom bokhyllene de siste årene. Rød dronning er en fantasy med en viss påvirkning av sci-fi som skildrer en verden delt først og fremst av blodfarge og egenskaper.

Vårt kjennskap starter med Mare som passer på å ikke bli lagt merke til der hendene hennes letter andre for eiendeler i menneskestrømmen når torghandelen stenger for dagen. Mare er 17, rødblods og bor i Staure – en landsby for det meste bosatt av tjenere og arbeidere. Andre rødblods.
Gjennom Mare får vi vårt inntrykk av omgivelsene og verdenen rundt, og jeg opplever det hele som en blanding av futurisme og middelalder. Selvsagt er det mest kummerlig rundt arbeiderne, mens sølvingene – eliten – styrer og er like tilsynelatende uovervinnelige som de mektige kreftene deres.

Rød dronning er en jevnt over grei bok, men Victoria Aveyard har ikke funnet opp kruttet på nytt. Forfatterinnen har latt seg inspirere av vår tid og andre forfattere, og selv om det er greit nok håper jeg bok to bringer litt mer av Aveyards egen oppfinnsomhet.
Karakterene gjør ikke unaturlige krumspring eller bryter med mønsteret. Mare minner meg,
og jeg kan ærlig talt ikke si hvorfor, om Jennifer-Katniss.
I tillegg til Mare møter vi et flerfold av karakterer. Det er Kilmer Varre, Mares nærmeste venn. Hennes familie som består av foreldrene, tre brødre som avtjener verneplikten og hennes yngre søster. Så havner Mare blant sølvingene hvor vi blir kjent med kongeparet, deres to sønner og et knippe til av karakterer i og rundt hoffet. En kamp mellom over- og underklassen er heller ingenting uten opprørere som i Norta går under det fengende navnet Purpurgarden.

Fortellingen flyter uanstrengt med godt tempo og jevn fremdrift. Jeg savner noe mer forhistorie, det vil ikke forundre meg om det kommer en prequel en gang i tiden.
Språket er variert, uten plagsomme gjentagelser eller favorittformuleringer, så jeg har også lite å utsette på oversettelsen av Carina Westberg. Kun et fåtall ganger lurte jeg på hvordan noe var skrevet orginalt, sikkert fordi jeg tenker at den er engelsk og ikke oversetterens feil.
Forhåndseksemplaret er ikke korrekturlest, så jeg regner med forlaget har luket ut tydelige feil og gjort de visse justeringer som gjør et produkt ferdig.

Det høres kanskje ikke ut som om boka er all verdens utfra min vurdering, men en må ta i betraktning at jeg nok er dobbelt så gammel som målgruppen – som igjen antagelig vil ha en majoritet av jenter.
Jeg har ikke merket utgivelsesdatoen av på kalenderen, men jeg kommer sikkert til å få med meg fortsettelen om jeg snubler over bok to på engelsk. Om ikke annet, så for å se hvordan det står til med forfatterens utforsker- og oppfinnertrang.

Advertisements

One comment

Speak your mind

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s