LEST: I morgen er alt mørkt, Brages historie – Sigbjørn Mostue

cover :brageshistorie I morgen er alt mørkt – Brages historie
Sigbjørn Mostue
forlag: Cappelen Damm
utgitt: 2014
238 s.
Bibliotekbok

Nå vil jeg dele noe jeg har hatt lyst til å dele med noen lenge. Anledningen har aldri passet bedre. Mange av mine barndomsminner stammer fra ei lita brun stue, ikke værelset, men bygget. Ei lita brun stue med røde karmer og hvite sprosser. Og et rødt stabbur. Jeg har et bilde av stedet på veggen ved siden av sofaen mens jeg skriver dette. Enda minnene er 20 – 25 år gamle (fytterakker!), sitter fortsatt lukta i nesa den dag i dag. Lukta av omsorg, trygghet og mat – hjemmelagd norsk bondekost. Her bodde min mors foreldre.

Av alle tenkeligheter og utenkeligheter her i verden, hvorfor begynte jeg å tenke på mormor og morfar når jeg leste «I morgen er alt mørkt»? Det er en veldig enkel forklaring. Du kom først inn i et lite vindfang. Ikke større enn 1.2 x 1.8 meter. Gangen innafor var blitt en liggende L etter påbygging på den opprinnelige stua. Lukta av trygghet og omsorg hos mormor og morfar er ikke kamferdrops og brus. Det er lukta av jord. Av epletrær. Et rent hjem som ikke overdøves av såpe. Og jo, også kamferdrops. Og Kongen av Danmark.

I gangen hos mormor og morfar var det høl i gølvet. Det var et kvadratisk høl av typen lem. Under lemmen, en stige. I stua sto en herlig tre-seter og tilhørende to-seter. Som om jeg, minst i 1. klasse, visste jeg skulle strekke meg over 1.80 – foretrakk jeg alltid tre-seteren. Og sovna. Mellom sofaene sto et beskjedent salongbord oppå ei vevd fillerye, nærmest av bibelske proporsjoner. Under rya, et annet høl. Ja, av typen lem. Og en fæl bratt stige.

Under gangen var et lite lager. Ikke større enn at en voksen mann kunne snu seg for å finne
riktig glass, eller flaske. Under stuegulvet var det plass til mormor, morfar, meg, søsken og foreldre. Kanskje noen til, om vi skyfla en binge poteter over i en annen. Oppe i gangen var det fem dører. Badet, to soverom, stua – og bua. Bua var mormors domene. På veggen til venstre var det snekra hyller. Under hyllene hang jernpanner, som jeg har overtatt ei av. Oppå hyllene sto kjeler, kakebokser og what not. Så langt tilbake jeg husker var det en fryser der inne, men hadde mormor levd i dag hadde nok hun husket tiden uten. Rett foran deg inne i bua var det óg hyller.

Ute var det tre epletrær. Noen skikkelige kjørr av rips- og solbærbusker. En liten hagelapp på ca 5×5 meter. Litt bortenfor, en skikkelig jordlapp med poteter. Slekta hadde nok potet. Selv til fem voksne og fem-sju unger. Og enda noen til. Jeg husker en høst, litt seinere på året enn nå. Det var mørkt før barne-tv (som den gangen begynte 18:00 og varte en halvtime), og de voksne sto på kjøkkenet og fordelte grisekjøtt.
Og Sigbjørn, mormor kunne ikke fordra fluer. Vi veit hvorfor.

«I morgen er alt mørkt» er ei spenningsbok for ungdom som bør leses av alle over 13. Jeg kommer til å kjøpe et eget eksemplar så jeg kan prakke det på min avlegger når hun om noen år tåler det. Sidene 48-49 er et skrekkelig godt utgangspunkt for en samfunnsfagstime med diskusjon og brainstorming.
Det sies at å skrive ei spenningsbok med god flyt og godt tempo går på bekostning av karakterene. Ikke hør på slikt tull, de har ikke lest Sigbjørn Mostue. Riktig nok er noen bikarakterer overfladisk skildret, men boka er knapt 200 sider og skrevet for et yngre publikum. Man trenger ikke være Bendik for å kjenne igjen folka i boka. De er rundt oss hele tida.

Historien i seg selv er et skrekkscenario, og noen ganger må det røskes litt i oss. Jeg hørte forresten Mostue på Ungdomsbokgildet i år, og kan anbefale å sjekke det på Youtube. (Spol deg frem til 5:18:07, og så bør du se resten etterpå. Kudos til Buskerud fylkesbibliotek, virkelig!)
Så lenge man tåler en røsk, jo før – jo bedre. Egentlig er det ingen av oss som ikke tåler det. Men unger må bare få lov å være unger ei stund.
«I morgen er alt mørkt» er historien om utbredelse av en mutert parasitt. Scenarioet trenger ikke være i nabolaget til Walking Dead, det trenger ikke være pandemisk i det hele tatt.

Jeg leste boka etter arbeid i dag. Jeg anbefaler virkelig boka, men ikke på en kveld. Les 30-35 sider, ta oppvasken, les litt, luft bikka, les litt, sov, gå på jobb, hjelp unga med leksene! les litt, kast søpla. La det synke inn mellom slagene. For hvem er egentlig forrykte?

Advertisements

One comment

Speak your mind

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s